Bydelen

Innbyggertall

Hundvåg bydel hadde 1. januar 2017 et innbyggertall på 13 100. Folkevekts per år i prosent i 2016 var på -0,9.
(Kilde: Stavanger-statistikken)

Geografi

Hundvåg bydel består av øyene Hundvåg, Grasholmen, Sølyst, Engøy, Buøy, Bjørnøy, Roaldsøy, Ormøy og Steinsøy pluss noen mindre øyer, holmer og skjær.

Øya Hundvåg er på 4,7 km². Det før eksisterende sundet mellom Buøy og Hundvåg er fyllet ut. Øst på Hundvåg forbinder Kallagsundet bru Hundvåg med Bjørnøy. Øya Hundvåg er forbundet med Buøy, som igjen er forbundet med bydelen Storhaug på fastlandet med bybrua som åpnet i 1978.

Hundvågkrossen regnes som sentrum på Hundvåg. Øyahuset er Hundvågs bydelshus.

Lundehaugen er øya Hundvågs høyeste punkt og ligger 35 moh. Nest høyest er Drageberget på Austbø 30 moh.

Hundvågs historie

Øya Hundvåg består fra gammelt av gårdene Austbø, Husebø, Lunde og Skeie. Store deler av øya er idag bebygd med boliger men det er fortsatt noe gårdsdrift. Det er ingen dyr tilbake.

I 2001 ble sporene etter de aller første bosetterne på Hundvåg avdekket. Boplassene på Austbø er 9 500 år gamle, og er dermed også blant de eldste i landet. Boplassene lå da helt nede i strandkanten. På den tiden sto havet 16 meter høyere enn i dag.

De eldste sikre sporene etter de første bøndene på Hundvåg er fra slutten av yngre steinalder, for ca. 4 200 år siden. På Austbø ble det funnet forkullet korn i en grop under en rund steinhelle, C14-datert til å være 4 200 år gamle, og er dermed det hittil eldste kornfunnet i Norge.

Mariakirken

Mariakirken, en steinkirke fra middelalderen som er revet ned, lå på Austbø på det høyeste punktet på øya Hundvåg i Stavanger. Mariakirken på Austbø skal ha vært bygget i romansk stil, omtrent 30 meter lang og 15 meter bred, antakeligvis fra tidlig 1100-tallet. Kirken var sannsynligvis et privatkapell knyttet til gården Austbø. Gårdene Austbø og Husebø hørte sannsynligvis sammen i eldre jernalder og kan ha hatt navnet Bø. De ble etterhvert eiet av Apostelkirken i Bergen, noe også Mariakirken med stor mulighet kan ha gjort.

Gårdene Skeie, Husebø, Austbø og Lunde

Skeie gård ble eiet av kannikene i Stavanger omkring 1590 og 1620. Leilendingene betalte årlig to pund korn i leie. I 1620 eide Apostelkirken i Bergen, Skeie gård. Vi ser likevel at deler av Skeie var i privat eie på 1400-tallet. Vi kjenner en del av de private eierne av Skeie, men vi vet ikke om noen av disse var bosatt på gården.
I 1519 og 1521 skattet Sten Skeie. At gården var bosatt på dette tidspunktet tas vanligvis som en god indikator på at gården også var bosatt før den store mannedauen i 1349. I 1563 bodde Odd på Skeie. I 1602 betalte adelsdamen Barbra Trondsdatter (Bratt) på Skeie 2,5 spann i tiende til kongen. Hun var enke etter lagmannen Morten Nilsson. Barbra fikk i 1603 leie Skeie gård i Kirkens prebende, og Knut Mikkelson som var sokneprest i Stavanger domkirke hadde rett til å ha tre dyr på en holme ute på Skeie.

Husebø gård ble eiet av Apostelkirken i Bergen 17.07.1604 Det kan tyde på at gården på 1200-tallet kan ha vært en kongsgård. Asgaut Steinnes mente at gårdene som hadde navnet Husebø eller Huseby var gamle kongsgårder, med offentlige funksjoner. Hypotesen er omdiskutert. I 1519 skattet Berdor, Knut, Nils og Olav på Husebø. I 1521 skattet Bertort og Knut på Husebø. I 1521 manglet altså Nils og Olav. De kan ha vært drenger eller hjemmeværende sønner. I 1563 bodde Olav og Knut på Husebø. Olav eier 3,5 vetter korn i jordegods. Det er de samme fornavnene som var i bruk i 1519. Vi kan se for oss disse to som sønner, sønnesønner eller dattersønner til bøndene i 1519 og 1521. I 1596 betalte Oluf på Husebø i tiende til Domkirken. Han betalte ikke tiende i 1594 eller 1595. I 1596 betalte Amund på Husebø tiende til Domkirken. Han betalte heller ikke tiende i 1594 eller 1595. 2.8.1599 i Stavanger hadde Jon Ivarson på Husebø fått sitt øre skadet av Fillipus badskjærer i Stavanger. I 1602 betalte Jon Husebø tiende. I 1603 skattet ikke Jon lengre og vi må tro at han var død eller hadde flyttet.

Austbø var en gang i middelalderen eid av Apostelkirken i Bergen. I 1519 skattet Endrid og Siver på Austbø. Siver var den bonden som betalte nest mest skatt i Stavanger dette året. I tillegg skattet drengen Endre på Austbø. I 1521 skatter Endre, Sjur og Amund på Austbø. Med den lave skatten er det trolig at Amund var en dreng eller en hjemmeværende sønn på gården. I 1563 skattet Aslak på Austbø. I 1567 ble det betalt leding på Austbø, men navnet på bonden er ikke oppgitt. I 1602 og 1603 ble det underlig nok ikke betalt tiende eller skatt på Austbø. Det kan være at de som er ført under «Hundvåg» hørte til på Austbø. Det er også mulig at det var noen som bodde i byen som hadde skattefritak for garden. I 1594 betalte Olav på Hundvåg en mark for å gravlegge sitt barn i Domkirken. I 1594 betalte Gunnulf på Hundvåg tiende til kongen. 25.1.1597 betalte Gunnulf på Hundvåg en mark for å gravlegge sin kone i Domkirken. Senere samme år ble det betalt to mark for Gunnulf på Hundvåg sin begravelse. Det er mulig at Hundvåg var en betegnelse på en husmannsplass ved alle disse anledningene. Hvilken av gårdene på Hundvåg husmannsplassen hørte til, vet vi ikke. De kan også ha vært bønder på Austbø eller Skeie.

Lunde gård ble i 1612 eid av Stavanger hospital. Leilendingene betalte årlig tre pund korn i leie. I 1519 og 1521 skattet Botolf på Lunde. I 1560-61 betalte Nils på Lunde en avgift for leie av stiftsgods (bispegods) i Stavanger stift. Vi får likevel ikke vite hvilken Lunde-gård dette gjaldt, så Nils trenger ikke å ha bodd på Lunde på Hundvåg. I 1563 bodde Torald på Lunde. I 1567 ble det betalt leding fra Lunde, men navnet på bonden ble ikke oppgitt.
(Kilde: Wikipedia, Hundvåg