På toppen av Dalehaugen, Buøys høyeste punkt 31 meter over havet, troner det karakteristiske vanntårnet. Med sine 17,5 meter i høyden og en diameter på 3 meter er det ikke til å ta feil av. Tårnet ble reist i 1920 og har siden vært et av de mest kjente symbolene på Buøy.
Tårnet ble tegnet av stadsarkitekt Westbye og bygget som en trykktank, kort tid etter at Buøy fikk undervannsledning fra Stavanger i 1919. Oppdraget gikk til Stavanger Cementvarefabrik, som sto for oppføringen. Vanntårnet var i drift fram til 1950-årene, men har siden levd videre som et landemerke som både øyboere og besøkende setter pris på.
Dalehaugen, hvor tårnet står, har fått sitt navn fra familien Dale som i mange generasjoner eide området. Rundt haugen finner vi en skog plantet i 1905, som i dag danner en grønn ramme rundt tårnet og gir stedet en fredelig atmosfære.
Gjennom årene har tårnet hatt flere roller og utseender. Under andre verdenskrig ble det malt i kamuflasjefarger for å skjule det fra fiendtlige blikk. I 1995 gjennomgikk tårnet en større restaurering, og i 2008 fikk det belysning som gjør at det lyser opp kveldshimmelen over Buøy. På toppen av tårnet finner du en værhane med motivet Moren og gutten ved vannposten – en detalj som knytter byggets historie til vannforsyningens betydning for lokalsamfunnet.
I dag er vanntårnet ikke lenger i bruk, men det har fått en ny rolle som samlingspunkt og identitetsmerke for øya. Mange tar turen opp til Dalehaugen for å se nærmere på tårnet, nyte utsikten eller bare oppleve et lite stykke lokalhistorie. Enten du kommer som turgåer, lokalhistorieinteressert eller bare nysgjerrig besøkende, er vanntårnet på Buøy et sted som virkelig er verdt å oppleve.
Foto: Hundvaag.no
